Tok frem et bilde som er både sterkt og vanskelig for meg å gjøre noe med akkurat nå. Har ikke klart å gi den noen tittel enda da bildet rommer så utrolig mye for meg.
Dette er første møtet med Mathilde og bestefar, og det aller første bildet av dem sammen. To dager før bildet ble tatt fikk pappa vite at kreften har kommet tilbake, og at han sansynlig ikke får lenge til her hos oss. Han fortalte det til oss mens han hadde Mathilde på fanget, og kontrasten mellom hans dystre utsikter og hennes liv - fullt av håp og fremtid foran seg- ble så slående...
Å bo så langt unna i denne situasjonen føles håpløst, men nå er det heldigvis ikke mange dagene til før vi får møte han igjen. Forrige gang sa han at møtet med barnebarna ga ny gnist og håp, og at han skulle leve lenge på akkurat den dagen. Håper vi kan tilføre litt ekstra også denne gangen.
5 kommentarer:
Så nydelig. Veldig sterk historie bak!
Takk for at du deltar!
Nydelig LO, og samtidig så trist!
*klem*
Helt nydelig LO Marianne. Skjønner godt at det bildet va vanskelig å scrappe.... Det ble i allefall en kjempefin LO som du kan ha som et fint minne <3
Marit
Virkelig rørende og flott LO!!
Håper det går bra med ham!!
Stempelhilsen fra Cesilie :)
Utrolig rørende og fabelaktig nydelig! Rart at det er mulig å scrappe noe så verdig og VAKKERT!
Legg inn en kommentar