Så var ett år plutselig over, og jeg skal tilbake i jobb i morgen tidlig.
Jeg synes jo egentlig at jeg aldri fikk startet på den permisjonen jeg skulle ha, og nå som jeg endelig kunne kose meg litt, er det altså over...Gråt mine modige tårer da Mathilde skulle legges i kveld, og kommer til å savne våre rolige og deilige dager sammen. Planene for hvordan vår siste dag skulle tilbringes måtte selvfølgelig skrinlegges da hun fremdeles har omgangssyken, og kastet opp på 5.dagen i dag. Håper virkelig hun snart blir bedre, og prisgir at jeg fremdeles har godt med melk siden hun nekter å innta fast føde..
Så kaller senga - jeg skal tidlig opp i morgen, og kan vel neppe ligge og sove med Mathilde to timer på dagen i morgen...
4 kommentarer:
Huff, blir bare vedmodig av det her. Tiden renner ut for meg også. Om 1 mnd er det tilbake på jobb.....VIL IKKE!
For et vakkert bilde av dere to, så skjønn en liten snuppe! Skjønner at det kommer brått på ja, det er nesten uhyggelig hvordan tiden bare flyr!
Herlig bilde av dere 2 :o) Det er alltid vemodig når permisjonstiden er over og man skal tilbake til arbeidshverdagen. Håper likevel dere får en smidig overgang :o)
Så fort tida går! Håper det har gått greit å begynne i jobb igjen!
Legg inn en kommentar